Archive for the 'Selfportrait' Category

Page 2 of 3

God gave me you

I’ve been a walking heartache
I’ve made a mess of me
The person that I’ve been lately
Ain’t who I wanna be

But you stay here right beside me
Watch as the storm goes through
And I need you

God gave me you for the ups and downs
God gave me you for the days of doubt
For when I think I’ve lost my way
There are no words here left to say, it’s true
God gave me you

There’s more here than what were seeing
A divine conspiracy
That you, an angel lovely
Could somehow fall for me
You’ll always be love’s great martyr
Ill be the flattered fool
And I need you

On my own I’m only
Half of what I could be
I can’t do without you
We are stitched together
And what love has tethered
I pray we never undo


Se offisiell musikkvideo av sangen her.

I like how it feels..


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50-mm F/1.4 // refleksskjerm silver

.. To be back! Helt herlig å være såpass godt tilbake i bloggverden. Har til og med begynt å svare på kommentarer, slenge igjen en kommentar til de som er så snille og kommenterer og vise dere lesere at jeg bryr meg. Jeg blir så glad for alle kommentarene jeg får, det har kanskje ikke virket sånn de siste månedene, men nå skal jeg bli flinkere! Jeg setter virkelig pris på dere og de fine kommentarene som lyser opp dagen min. Tusen takk! Forresten, trenger flere blogger å lese, har letet i hele dag og funnet MASSE bra som jeg har gått glipp av tidligere. Om du har noen blogganbefalninger så sleng de med i en kommentar nedenfor, hadde blitt kjempe glad for det! Jeg trenger inspirasjon.

Mercury blues


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50-mm F/1.4 //stativ og fjernutløser // ekstern blitz

Bare en liten oppdatering før jeg stikker på jobb, mens jeg enda har overskudd til å blogge. Er enkelte dager det ikke kommer noen innlegg fra meg her, nettopp fordi jeg er veldig sliten for tida og eier av og til ikke overskudd til å blogge etter jobb. Dagene mine består som regel av soving og jobb, noe som er helt greit i og med at jeg må jobbe meg opp til en ok permisjon. Men i dag klokken 22.15 tar jeg langhelg, for i morgen bærer det nemlig til Alta! Gleder meg til noen dager i mitt kjære hjemsted, savner Alta sånn til tider at jeg vil.. Tja.. Legge meg ned å grine, dø eller sperre meg inne i et kott i en uke. Men det er vell også på grunn av de herlige og godsinnede hormonene.

Skal også fotografere bryllup i helga! Er ikke et “ordentlig” foto-oppdrag, det er mitt søskenebarn som skal gifte seg, og de har spurt om jeg kan ta bilder i bryllupet deres noe jeg selvfølgelig takker ja til, all erfaring er god erfaring og dette kan i tillegg gies som en personlig og flott bryllupsgave. Blir utrolig koselig i bryllup iallfall med mange nære og kjære familiemedlemmer. Akkurat nå lader jeg opp til jobb med Alan Jackson, og akkurat nå durer Mercury blues for fullt i stua. Da blir iallfall jeg og lillingen i godt humør, er i ferd med å lære henne GOD musikk så jeg slipper å irritere meg over dårlig musikksmak fra lillejenta mi i framtida, forhåpentligvis.

24 weeks, 16 weeks to go


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50-mm F/1.4

Tida går så altfor fort, i dag er jeg 24 uker på vei, har kun 16 uker igjen av svangerskapet. Lille jenta vår er 29cm lang og veier 680gram. Hun har begynt å bli stor nå og det vises på magen. Magen min vokser i rekordfart, nesten så den blir større for hvert sekund som går jo. Har ikke skrevet så mye om svangerskapet på bloggen så kan vel oppsummere litt av hvilke svangerskapsplager jeg har, hvordan jeg har det og generell informasjon om svangerskapet hittil.

Svangerskapet har ikke vært uten plager, uheldigvis. Jeg har slitt med kvalme, oppkast og dårlig matlyst hittil noe som har gjort til at jeg har tatt av meg noen kilo, men nå begynner jeg å legge på meg. Har lagt på meg 1 kilo siden jeg ble gravid. Jeg har fått isjas-plager noe som gjør til at jeg har ekstremt vonde strålesmerter fra ryggen og helt ned til leggene. Kommer og går men er verst etter at jeg har løftet ting eller vært veldig aktiv. Vi er ikke helt sikre på at det er isjas, men vi satser iallfall på at det ikke er bekkenet, jeg foretrekker heller noen klemte nerver. Jeg sliter litt med lavt blodsukker og kramper i legger og føtter. Den siste uka har jeg også fått halsbrann, noe som virkelig plager og forstyrrer nattesøvnen min om dagene. Forhåpentligvis gir det seg, tvilsomt, men det er lov å håpe.

Men med alt det negative så fører det med seg masse positivt! Jeg tenker ikke så mye over alle disse plagene fordi jeg er evig takknemlig for at jeg skal bli mamma til en fantastisk liten jente. Kjæresten min sier at jeg klager egentlig ganske lite, og det synes han er ganske imponerende. Jeg ser ikke grunnen til at jeg skal klage, klage og atter klage. Selvfølgelig, jeg har mine dager der jeg kanskje kan klage litt mye men alle kan ha en dårlig dag. Hvorfor skal jeg klage over alt dette kontinuerlig når jeg vet at dette kommer til å være det beste som har hendt meg? Det gir virkelig ikke mening. Jeg elsker å gå gravid 98% av tiden, strutte med magen og kjenne de fantastiske sparkene og bevegelsene til lillejenta mi mesteparten av dagen. Hun er ekstremt aktiv og koser seg som bare det, til min store fornøyelse. Man ser veldig tydelig på magen når hun snur på seg, sparker og spreller og det er kjempe morro. Elsker de øyeblikkene og det er sikkert de jeg kommer til å savne mest fra svangerskapet.

Jeg klarer nesten ikke vente til årsskiftet, men samtidig så er jeg litt glad for at det enda er en god stund igjen. Jeg har jo ikke forberedt meg i det hele tatt, har ikke kjøpt babysokker en gang! Har bare fått masse klær og ting, kjempe koselig at folk bryr seg og gleder seg såpass mye på våres vegne. Jeg tenker også som så at dette er absolutt den siste tiden jeg har for meg selv på en rimelig lang periode, og det burde jeg virkelig nyte så mye jeg kan. Det er den siste tiden vi kun er to i dette forholdet, for innen 3 1/2 mnd er vi faktisk blitt en familie på tre. Det er en rar, men herlig følelse. Jeg er klar! ♥

Long time, no see


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50-mm F/1.4

Tenk, det er 42 hele dager siden jeg har gitt livstegn fra meg på bloggen, 41 dager for mye. Flytting, ferie, voksende mage og mange forandringer, kun for å oppsummere littegranne. Nå kommer jeg tilbake for fullt. Vi fikk internett idag (thank god) og ting begynner å komme til normale igjen, noe som vil si at blogging kommer til å bli en del av hverdagen igjen. Bloggen kommer også til å gjennomgå en forandring i løpet av de neste dagene, må virkelig få skaffet meg et nytt design og få oppdatert siden og slikt.

Annet enn dette så har jeg ikke så mye annet å si enn, feels good to be back!

Why be great on one thing when you can be great on everything?

Det er en ting jeg funderer på av og til, ganske ofte faktisk. Og det er en ting som virkelig kan sjokkere meg til tider. Når jeg ser på arbeidet til fotografer rundt på internett, kan være blogg, portfolio, flickr og annet, kan fotografen overraske meg. Det mener jeg ikke med på den gode måten. Noe som jeg spessielt har jeg lagt merke til er at enkelte fotograferer virkelig er en jævel på og ta portrettbilder. De kan være fantastiske, de kan slå pusten ut av meg og de kan inspirere meg. Like etterpå kan jeg komme over et naturbilde de akkurat har tatt, og slår pusten ut av meg på den dårlige måten. Jeg tenker med meg selv; Fy faen, noe så ukreativt og uoriginalt har jeg ikke sett på år og dager, og jeg hadde spessielt ikke forventet noe så dårlig av en så god fotograf. Det skuffer meg at så straks enkelte å kommer prøver seg på annet enn sitt ekspertområde så forsvinner talentet deres. Det er som å se på bilder jeg selv tok for 2 år siden. Jeg blir rett og slett flaue på deres vegner, det er faktisk pinlig å se.

Selvfølgelig, alle har sine områder der de er gode på og noen områder de kanskje ikke er fullt så gode. Vi kan jo ta meg som et eksempel. Og fotografere hester er min sterke side, portrett derimot er min svake side, vil jeg påstå. Men jeg har vært interessert i foto i 2 år, jeg har ikke en masse erfaring. Jeg har såvidt begynt og jeg prøver og variere det jeg fotograferer, for jeg synes ikke det nytter og være fantastisk på et område og ræva på et annet. Du er ikke en fullkommen fotograf i mine øyne iallfall. Jeg sier ikke at alle som nettopp har begynt skal være god i alle kategorier, for det er komplett umulig. Øving øving øving. Dette innlegget skriver jeg med tanke på de som lever som fotograf, har dette som sitt levebrød og har holdt på med fotografering i masse herdens år. Jeg mener at de som virkelig har et øye for fotografi og har drevet med foto i mange år, skal kunne mestre de aller, aller fleste kategorier innen foto. I mine øyne hjelper det ikke å være knall god i en kategori og drite i resten.

Og det folkens, var dagens visdomsinnlegg fra Benny.

Work in progress


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM

Jeg er så lat. Lat med alt. Har vært ganske flink jente i dag da, faktisk tatt en rideøkt med Chiara for en gangs skyld. Begynner vell å bli på tide å ta noe bøy og tøy øvelser siden vi starter med Roping for fullt på Fredag. Blir knall bra! Har enda litt å gjøre, pluss at jeg må svare på en haug med mail. Sånn går det når man er sløv med mailboksen i en ukes tid, det hoper seg opp fortere enn du klarer å stave ripsbær busker og andre buskevekster.

Selvportrettet ovenfor tok jeg for en god stund siden, kanskje så mye som en mnd. Wow, nevnte jeg at jeg er lat? Og nå så jeg at jeg faktisk har TO rynker under venstre øyet. WTF!? Jeg begynner å bli gammal dame.. Tok på ungdommeligheten å bli sammen med en oldings.

Benediktebull.com


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM


Ny blogg, nye muligheter heter det vell. Bare at nå har denne bloggen tonnevis med muligheter. Jeg har nå blitt “selvstendig” og blogger nå fra eget domene. Hvordan føles det? Jo, jeg skal si at det føles fuckingsfantastisk! Herlighet så deilig det er. Og det beste er at etter å ha fått litt tips om hvor jeg skulle bestille eget domene og alt det der, så klarte jeg alt selv. Jeg hadde aldri i hele verden trodd jeg skulle klare det, for jeg skal love deg, det var virkelig en utfordring for den trange nøtta mi. Men det gikk, bloggen er oppe og går og jeg er super fornøyd. Design er en del tyngre og styre med her enn på blogg.no, veldig komplisert sammenlignet med det jeg er vant med. Men men, jeg har lært utrolig mye bare i løpet av noen timer, så dette blir bra. Akkurat nå er klokka 04.48 og jeg sitter her enda. Finnes ikke trøtt og jeg vet at jeg får ikke sove om jeg prøver en gang, jeg er altfor oppspilt.

Velkommen til min nye blogg, benediktebull.com!

The story


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM
Klikk for svart hvitt versjon; bilde 2

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I’ve been
And how I got to where I am
But these stories don’t mean anything
When you’ve got no one to tell them to
It’s true… I was made for you

I climbed across the mountain tops
Swam all across the ocean blue
I crossed all the lines and I broke all the rules
But baby I broke them all for you
Oh, because even when I was flat broke
You made me feel like a million bucks
You do and I was made for you

You see the smile that’s on my mouth
It’s hiding the words that don’t come out
And all of my friends who think that I’m blessed
They don’t know my head is a mess
No, they don’t know who I really am
And they don’t know what I’ve been through like you do
And I was made for you

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I’ve been
And how I got to where I am
Oh but these stories don’t mean anything
When you’ve got no one to tell them to
It’s true… I was made for you

Oh yeah well it’s true… that I was made for you.

The story by Brandi Carlile

Somewhere with you



Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM // refleksskjerm silver

God morgen! Eller, det er jo flere timer siden jeg våknet, morgenfuglen som jeg er. Kremt. Uansett, i dag kommer jeg til å være ganske opptatt. Må se om jeg finner teip jeg kan sikre ledninger i huset med så kaninen kan gå mye fritt uten at jeg må følge med 24/7. Hun hadde faktisk fått seg ut av buret i natt, men heldigvis hadde hun ikke gnagd på noen ledninger. Hun har vært mye løs de siste to døgnene og enda ikke begynt og gnage, men jeg tror jeg holder meg på den sikre siden og bare sikrer alt med en gang. Deretter står husarbeid for tur, kanskje jeg tar meg en tur ut med hestene igjen om jeg rekker. Skal til Vadsø i ettermiddag, og jeg gleder meg sånn til det! Ha en flott dag videre folkens.

When I say forever, I mean forever


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM // refleksskjerm silver

Har hatt en fiiin fin dag! Var nydelig vær ute, knall sol og 0 grader her i Sandlia. Hadde eeegentlig tenkt til å sitte på ræva hele dagen og ikke gjøre en dritt, men fikk dårlig samvittighet bare ved tanken når det endelig var så pent vær ute. Så jeg gikk ut, trenet Billy gutten (en av hestene), kastet lasso og måkket trappa. Det er på slike dager som dette at jeg simpelten bare ELSKER å leve! Det eneste som manglet var kjæresten min, snufs.

What hurts the most

Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM // refleksskjerm silver


Merket at jeg ble litt sånn, imponert, av meg seg selv kanskje i går. At jeg faktisk klarte å prestere med å komme med ansiktsutrykk som faktisk ga et bilde følelser, er ikke så ille i seg selv. Har alltid vært den jenta med masse utrykk, men det vises ikke på kameraet. Trodde jeg. Jeg ser jo ordentlig lei meg og frustrert ut på dette bildet, samme med de andre bildene. Hm, imponerende av meg altså. Men noe født modell, det er jeg nok ikke. Tror det som hjalp meg for å virkelig gi følelser i bilde var og tenke på ting som gjør meg frustrert, lei meg og sint for øyeblikket. Det er så mye, så der stod jeg altså og gråt, foran stativet og kameraet, toppløs. Glad ikke naboen tuslet inn døra for å si det på den måten. Men godt å slippe ut følelser, det var det! Og enda kulere er jo at jeg klarte å fange dette på bilder, og det ble ikke ille. Bravo.

Cowgirl in her boyfriends shirt





Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM // refleksskjerm silver
Flere selvportretter fra gårsdagen kan du se her, her og her.


Nok en gang noen selvportretter fra gårsdagen. Vær forberedt på å se trynet mitt mange ganger i løpet av de neste dagene, må jo nesten vise fram portrettene til dere. Jeg lånte en av kjæresten min sine skjorter og en av hattene hans og stilte opp. Har jo skjorter selv, men ikke hatt. Må nesten skaffe meg en egen hatt snart, nesten alle hattene jeg prøver av folk jeg kjenner er jo for store. Kan jo ikke ha en for stor hatt på rodeo-tur, går bare ikke. Men ble ganske fornøyd med disse bildene, ikke de beste fra photoshooten men jeg har en tendens til å like de bildene der jeg ikke ser så ille ut, sånn er det vell med de aller fleste kan jeg tenke meg.

Og en ting, jeg vil bare påminne om at dere er FANTASTISKE! Jeg har fått over 20 følgere på 3 dager, wow. Supermorro! Og æra for det skal de flotte medbloggerne mine ha, dere er fantastiske som anbefaler meg videre. Jeg blir helt rørt jeg.. ♥

And I´ll be there waiting for you


Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM // refleksskjerm silver
Bilde i svart hvitt kan du se her.


Jeg deltar i en fotokonkurranse hos Madeleine der temaet er ditt beste portrettbilde. Premien er en valgfri IR-Fjärr som det heter på svensk, og om jeg hadde vunnet denne fotokonkurranse hadde jeg ønsket meg denne. Premien er sponset av tvspelsweb.se. Jeg deltar med dette selvportrettet siden jeg mener dette er desidert en av mine beste portretter. Portrettet er fullt av følelser, frustrasjon, sinne og bildet gir en trist følelse. Jeg selv mener dette er et ganske mektig bilde for å si det sånn. Jeg deltar med fargeversjonen av bildet. Delta du også her!

Dette er da også en av portrettene jeg tok idag, så jeg deltar i en fotokonkurranse som premiere, hehe. Hva synes du om bildet?

Ferdig med “photoshoot”



Canon EOS 7D SLR // Sigma 50mm F1.4 EX DG HSM // refleksskjerm silver

Har hatt en liten photoshoot med meg selv i formiddag. Fikk såå lyst til å ta bilder, men orka liksom ikke gå ut i full storm, både jeg og kameraet hadde sikkert havna i Kautokeino, and that´s not a place I wanna be! Så jeg brukte heller lyset og tok noen selvportretter. Ovenfor ser dere en liten smakebit, det eneste bildet jeg har sett på. Hm, dette ser da ikke så ille ut?



This site is protected by Comment SPAM Wiper.